Sergej Rachmaninovs (1873-1943) ettermæle er fullt av lovord. Den russiske komponisten og pianistens fortolkninger av Chopin regnes som de aller ypperste. Han var en sentral komponist i senromantikken, og verkene hans omfatter klaverkonserter, som nr. 2 i C-moll (1901), operaer og symfonier, som Symfoni nr. 2 (1907). Den tekniske kompleksiteten i måten han spilte på forbauset kjennere, mens kraften, energien og den underliggende melankolien resonnerte hos konsertpublikummet. Som en stor beundrer av Tsjajkovskij valgte Rachmaninov tradisjon fremfor modernitet.