Det sies at den beste filmmusikken er den du ikke legger merke til – at tonene underbygger handlingen så godt at du bare opplever en sømløs helhet. Max Richter mestrer dette perfekt, for eksempel når repeterende strykertoner støtter opp under dramatiske scener i TV-serier som «The Leftovers», eller med det myke pianotemaet til «Black Mirror»-episoden «Nosedive» som gir en vakker verdighet til hovedpersonens uunngåelige fall. Enten det er med elektronikk, strykere eller fullt orkester uttrykker Richter det som ikke kan sies med ord.