"EDMs fremmarsj henger tett sammen med den globaliserende effekten nettet har hatt de siste tyve årene, og nå skal man lete lenge før man finner en nattklubb eller festival hvor det ikke danses til den verdensomspennende sjangeren. EDM-revolusjonen har sine røtter i disko – som tidlig på 70-tallet herjet Billboard-listene med den stødige four to the floor-rytmikken. Disko ble imidlertid fordrevet fra rampelyset mot slutten av tiåret, men visse former av sjangeren lever i beste velgående, og er fortsatt en viktig del av populærmusikken. På begynnelsen av 80-tallet var det riktignok R&B og synth-pop som regjerte på nattklubbene verden over, men diskoen var fortsatt å høre – takket være en håndfull innovative og nytenkende produsenter. Samtidig foregikk det en aldri så liten revolusjon i Chicago og Detroit, der produsenter lot seg inspirere av den nye, elektroniske sounden, og blandet den med de mest nedstrippete diskolåtene fra 70-tallet. Mot slutten av 80-tallet materialiserte Chicago house og Detroit techno seg, og det tok ikke lang tid før de to sjangerne bidro til å kickstarte rave-bevegelsen. I løpet av 90-tallet var dance-landskapet fragmentert, og sjangere så ut til å oppstå like ofte som de forsvant – en tendens vi fortsatt ser i dag. Mot det nye århundret stagnerte elektronisk dansemusikk, og endte opp mer som et europeisk undergrunnsfenomen, helt til det vi i dag kjenner som EDM kom på banen på 2000-tallet. Ved hjelp av produsenter/DJ-er som Deadmau5, Skrillex og David Guetta eksploderte populariteten igjen – en ny rave-generasjon var her. Den nærmest insisterende sounden har blitt et fast innslag på radiostasjoner, festivaler, nattklubber og dansegulv verden over. Sånn sett er det lite som har forandret seg – det er fortsatt de smittsomme rytmene og de fengende melodiene som får folk til å danse hele natten."