Med over 15 % av verdens befolkning og 20 % av landmassen, er Afrika et enormt og variert kontinent. Det skulle bare mangle at musikken reflekterer dette. Kairo og Cape Town ligger ca. 10 000 kilometer unna hverandre, og fra Dakar til Mogadishu er det nesten like langt. Vestafrikansk musikk har gitt oss mye av grunnstammen for det vi i dag kjenner som den «svarte påvirkningen» i vestlig popmusikk. Jazzmiljøene i de sørafrikanske landene formelig flommer over av nye, spennende talenter. Slummene i Kinshasa, Kampala og Cotonou har gitt oss stigende stjerner på verdensmusikk-himmelen, mens Malis Festival au désert har vært et arnested for Mali-bluesen, hvis hovedattraksjoner Tinariwen og Amadou & Mariam begge har turnert over hele verden og mottatt eller vært nominert til Grammy-priser. Hugh Masekela og Miriam Makeba har representert Sør-Afrikas kultur og musikk på scener og hitlister verden over siden slutten av 50-tallet. Og la oss ikke glemme at Queens Freddie Mercury opprinnelig var fra Zanzibar. Interessen for afrikansk musikk i Europa har økt i takt med innvandringen fra de afrikanske landene, men også mye takket være Internett og globalisert tilgang til mangfoldige musikkressurser. Dette har ikke bare ført til en ny vår for afrikansk musikk og afrikanske artister, men også til en økt forståelse og interesse for Afrika i Vesten. Mellom Karibia og Vest-Afrika har det de siste 60-70 årene pågått gjensidig påvirkning, og avviklingen av spesielt Frankrikes nordafrikanske kolonier har ført mange utøvere til europeiske storbyer. Vi ser stadig flere fruktbare samarbeid, og kan nevne Paul Simon og Ladysmith Black Mambazo på 80-tallet, Neneh Cherry og Youssou N’Dour på 90-tallet og Damon Albarn, Toumani Diabaté og Afel Bocoum på 00-tallet som gode eksempler på samarbeid som har bidratt kraftig til en bevisstgjøring rundt den enormt varierte og eksotiske musikken kontinentet har å by på. Det er bare å glede seg til fortsettelsen.